Slik kan Norden bli en supermakt

Den tolvte største økonomien i verden. 28 millioner mennesker. Høyt utdanningsnivå, svært høy levestandard, på toppen når man måler ting som lykke, helse, demokrati, frihet, likhet og likhet. Hva passer den beskrivelsen?

Vi i Norden har kunnet reise over våre felles grenser uten pass siden 1952. I mer enn sytti år! Vi har kunnet jobbe fritt i hverandres land i omtrent like lang tid, siden 1954. Men det er først nå vi kan bruke moderne teknologi til å betale hverandre direkte (Vipps!), og det er fortsatt en varierende grad av frustrasjon, Catch 22 og oppoverbakke for å for eksempel åpne bankkonto, starte bedrift, ta oppdrag som bedrift eller kjøre rundt med vareprøver (som selgere for eksempel gjør) på tvers av våre felles grenser.

Problemene gjelder egentlig først og fremst den norsk-svenske grensen. Ja, Norge er utenfor EU. Vår felles grense er den lengste EU har med ett enkelt land, 1620 kilometer. Det gjør det enda viktigere å faktisk integrere Norden i større grad enn nå. Individuelt er landene våre faktisk knapt merkbare på verdensscenen, uansett hva vi synes om det.

Pandemien var en viktig vekker i denne forbindelse. Bortsett fra at det ikke fantes felles nordiske tilnærminger, planer eller koordinert innsats, manglet en helt grunnleggende ting som trengs for demokrati, fred, integrering og reelt samarbeid: tillit. Norge stolte ikke på Sverige, som ikke stolte på Danmark som ikke…

Det endte med at vi for første gang siden andre verdenskrig hadde væpnet militært vakthold som stengte, og overvåket ved våre nordiske grenser. Grensen mellom Norge og Sverige var stengt i over 650 dager. Fellesskap som er helt avhengige av hverandre, eller henger sammen som i Torneå og Haparanda, ble mer eller mindre handlingslammet. Selvfølgelig fungerer det ikke.

For oss som jobber med nordisk integrasjon og nordisk samarbeid hver dag, er det et mysterium hvordan det IKKE kan være en selvfølge å la planleggingen – uansett om det gjelder infrastruktur eller kommunikasjon i en krise – fortsette OVER grensen i stedet for at det stopper der.

Vi har noen konkrete forslag, basert på at vi jobber i regionen Helgeland – Västerbotten:

• Start planlegging av en fastforbindelse over Kvarken fra Umeå til Vaasa nå. Erfaring fra faste linjer i eksempelvis Øresundsregionen viser at det skaper enorm vekst. Start med en uforpliktende RFI (Request for Information).
  
• Oppgrader Tvärbanan fra Umeå og helt til Storuman og oppgrader Innlandsbanan. Det inkluderer elektrifisering og forsterkning. Dette skaper redundans og motstandskraft ikke bare for Västerbotten og Sverige, men også for Norge og Finland. I tillegg fjerner vi en del varer fra våre allerede tilbakelagte veier, noe som skal øke både sikkerheten og kvaliteten på veinettet over tid.
  
• Undersøk mulighetene for en jernbaneforbindelse til Atlanterhavet (fra Storuman). E12-traseen er forsømt, og veien tåler for eksempel ikke etablering av en enkelt gruve mellom Lycksele og norskegrensen. Hvem tror at en slik etablering IKKE kommer? Det trengs også som redundans for NATO-transporter fra vest dersom vi havner i en krise- eller krigssituasjon. Klimaet skaper og vil komme å skape store utfordringer for infrastruktur i Norge og Sverige. Vi trenger alternative transportveier øst-vest for av hensyn til samfunnssikkerheten, næringslivet og innbyggernes sikkerhet.
  
• Fjern administrative hindringer for vanlige folk: det skal ikke være vanskeligere å skaffe bankkonto i et nordisk naboland, enn det er i hjemlandet. Synkroniser lovverket rundtelektronisk identifikasjon, Vipps, Swish m.m.
  
• Digitaliser all tollbehandling: en selger skal slippe å betale toll og moms på prøvene sine fordi grensen mellom Sverige og Norge er i veien. Det samme gjelder for mindre bedrifter med markedssalg.
  
• Harmoniser byggeforskrifter. Våre nordiske land har helt andre standarder og forskrifter. Markedene våre er for små til at det fungerer. Det betyr høyere byggekostnader, vanskeligere finansiering og dermed lavere byggetakt enn det som burde vært tilfelle.
  
• Samordne, på myndighetsnivå, all infrastrukturplanlegging langs våre grenser slik at riksgrensen ikke er slutten på den verden vi kjenner til. Hvis det krever re-periodisering av våre respektive nasjonale planer – så re-periodiser dem!

Dette er konkrete og faktisk ganske lett gjennomførbare tiltak som ville gjort Norden uhyre mer integrert. Den nordiske visjonen som våre fem statsministre har etablert er at «Norden skal være verdens mest bærekraftige og integrerte region innen 2030». Dette er en god visjon, men den er også ekstremt forpliktende. Regjeringer i Norge og Sverige, de nåværende og de forrige, har ikke akkurat vært først i køen til å presse på. Det siste året har Sverige vært formann i Nordisk ministerråd, og da har det vært en merkbar forskjell – noe som er både velkomment og på tide.

Et integrert og koordinert Norden er en maktfaktor på globalt nivå. Et forbilde og et eksempel. Det gagner oss som bor her og sannsynligvis også verden. Det er verdiene som har gjort oss sterke; demokrati, frihandel, frihet; som også løftet milliarder av mennesker rundt om i verden ut av ekstrem fattigdom og mangel på frihet. Da bør det være viktig både for vår egen utvikling og for at verden faktisk jobber for å realisere visjonen.

Selv gjør vi litt hver dag, men flere må gjøre mer.

MidtSkandia er en av Nordisk Ministerråds tolv offisielle grensekomiteer med ansvar for regionen Helgeland – Västerbotten

 Allan Berg, koordinator MidtSkandia i Norge, og Hans-Peter Carlson, koordinator MidtSkandia i Sverige